Europa endrer spillereglene
Heftige reformer og nye virkemidler vil i årene fremover dramatisk endre rammene for europeisk næringsliv. Det skaper store muligheter for sirkulær verdiskapning.
Den grønne given i EU er heftige og kompliserte greier. Trolig er det et av tyngste omstillingsprogrammene som har vært vedtatt politisk noensinne: Et omfattende og langsiktig stykke politisk program som inkluderer delstrategier knyttet til grønt landbruk, sirkulærøkonomi, transport, energi og klimautslipp. Mye av dette vil også speiles i norsk lov.
Virkemidlene er dels spisse og konkrete, dels mer indireke; som rammeverket for grønn finansiering og den nye klassifikasjonen av hva som kan regnes som bærekraftig.
Hvilke effekter kan vi vente oss? Det politikerne gjør nå er å skru om på rammene og naturlovene i økonomien. Kompleksiteten i virkemidler stor. Mange verktøy i den politiske verktøykassen i bruk samtidig - og flere av grepene kommer til å bli skrudd til gradvis over de neste ti årene. Det vil bli dramatiske endringer. Å late som om alt blir som før er en ytterst risikabel strategi.
Her er ni aktuelle eksempler på det vi har i vente:
1. Sirkularitet blir standarden
Det er i dag enorme forskjeller i både rutiner, datastandarder og kvalitetsnormer. For å oppnå sirkularitet har EU definert et mål om å standardisere og harmonisere regler og prosedyrer i hele verdikjeden, på tvers av land. Både logistikk, merking, informasjon til forbruker og økonomiske insentiver er omfattet av dette. ISO har satt ned en standardiseringskomité for sirkulærøkonomi som kommer til å se på alt fra offentlige innkjøp til fotavtrykkberegninger.
2. Massiv investeringer i innovasjon
EU har stor tro på målrettet innovasjon og forskning som politisk virkemiddel. Et eksempel er rammeprogrammet Horisont Europa der 950 milliarder kroner er satt av til å løse store samfunnsutfordringer. Mange “missions” og underliggende programmer handler om ressurseffektivitet og bærekraft. Dette gir store finansieringsmuligheter for aktører leder an i utviklingen og er villig til å utforske nye løsninger.
3. Tung satsning på bioøkonomien
EU-kommisjonen vil også arbeide for å sikre bærekraft for fornybare biobaserte materialer, gjennom sin strategi for bioøkonomi. Særlig viktig er å ta vare på næringsstoffer, og reduksjon i bruken av fossilbaserte materialer. Et av grepene er å øke innsamlingen av matavfall. Innen 2025 skal 55 prosent av husholdningsavfallet samles inn, 60 prosent innen 2030 og 70 prosent innen 2035. EU gjennomgår flere reguleringer, avløpsdirektivet og slamdirektivet.
4. Oppbygging av nye verdikjeder for plasthåndtering
I EU sin plaststrategi er målet å firedoble kapasiteten på gjenvinning av plast i Europa i perioden fra 2015 til 2030. Problemet med mikroplast er adressert gjennom eksportforbud for europeisk blandet plast. Andel plastavfall fra husholdninger utsorteres ved kildesortering skal være 50 prosent innen 2025, 60 prosent innen 2030 og 70 prosent innen 2035. All emballasje på EU-markedet skal kunne ombrukes eller materialgjenvinnes innen 2030.
5. Tekstilbransjen får full overhaling
Tekstilbransjen er svært lite bærekraftig, og har . EU innfører krav til innsamling av tekstiler innen 2025. Samtidig er arbeidet i gang med strategi for bærekraftige tekstiler, og EU-kommiajonen vil tallfeste gjenvinningskrav for tekstilbransjen. Det er sannsynlig at det innføres nye modeller for produsentansvar. Trolig som trolig kan omfatte designkrav, krav til merking og andre virkemidler.
6. Økte krav til produktdokumentasjon
Det stilles stadig strengere krav til økodesign, reparerbarhet og bruk av gjenvunnet materiale. Målet er at produkter som er fremstilt bærekraftig skal få en markedsfordel. I sin industristrategi har EU-kommisjonen foreslått innfasing av et produktpass, som sikrer at materialer og komponenter er dokumentert med tanke på gjenbruk, gjenvinning. Målet er å digitalisere slike data, gjennom å benytte database, tagging og vannmerking av produkter.
7. Et oppgjør med planlagt foreldelse
Produkter med kort levetid har lenge vært en driver for økt konsum, som igjen har bidratt til vekst. Mye tyder på at det blir slutt på bevisst design av produkter som går i stykker eller ikke kan fikses. EU vedtok i fjor strengere krav for produsenter knyttet til forbrukernes rettigheter. Frankrike har som første land innført en reparerbarhetsindeks, der produkter skåres basert på hvor lett det er å fikse dem. Østerrike har senket skatten for selskaper som leverer reparasjonstjenester. Det vil ikke være overraskende om lignede krav rulles ut i hele Europa.
8. C02-skatter brer om seg - og prisene øker.
EU har økt ambisjonene, og vil kutte klimagassutslippene med minst 55 prosent innen 2030. Mange land i Europa har innført CO2-skatt for utslippskilder som ikke er omfattet av kvoteplikt (her hjemme gjelder det blant annet avfallsforbrenningsanlegg), og flere varsler om gradvis økning i skattlegging av klimautslipp. Som følge av revidering av EUs skattedirektiv innføres det CO2-skatt på importvarer. Dette skaper en markedsfordel for produkter og råvarer som har lave klimautslipp.
9. Nye og datadrevne modeller
Generelt blir dokumentasjon og sporbarhet viktig, ikke minst fordi skatter og insentiver i større grad skal speile ressursbruken. I EUs “Urban Agenda” er Pay-as-you-throw fremhevet som et viktig virkemiddel. Forventningen er også nedfelt i den norske forurensningsloven: “Kommunene bør fastsette differensierte gebyrer, der dette vil kunne bidra til avfallsreduksjon og økt gjenvinning”. Trolig, eller forhåpentlig, kan denne anbefalingen bli et pålegg, slik den i dag er i Belgia.
Dette er bare noen av endringene. Mønsteret er tydelig: EU-politikerne betrakter nå den lineære bruk og kast-økonomien som uttrykk for en markedssvikt som må korrigeres. Grepene spenner fra skattlegging til innovasjonsstøtte og direkte lovkrav. Prinsippet er at forurenser betaler, men nå inkluderes også ressurstapet i regnestykket. Det enkelte medlemsland må gjøre sitt for å nå svært ambisiøse kollektive målsetninger. Industrier som har kuttet kostnader gjennom uansvarlig produksjon vil få det vanskelig fremover. Digitalt modne virksomheter som er ledende på bærekraftig produksjon vil over tid få en stadig sterkere fordel.
Utgavens anbefalinger:
I hvert nyhetsbrev fremover vil vi anbefale en video, en podcast og en spennende bedrift verdt å sjekke ut!
Videoen: Potensialet i biofabrikasjon
Bedriften: Otovo - norsk selskap som leder an i den europeiske solrevolusjonen.
Otovo er eksempel på hvordan teknologi og smart forretningsutvikling kan bidra til en grønnere verden. Selskapet ble startet av norske gründere, og jobber med å forenkle prosessen med å installlere solenergi på taket. De siste fem årene har de hatt en eventyrlig vekst og slått seg sammen med andre selskaper i Europa. I forrige uke ble de notert på Euronext-børsen. Dra gjerne på et digitalt bedriftsbesøk.
Podcasten: Sirkulær møbelproduksjon
Polypodden er laget av Polyteknisk Forening. Vi anbefaler siste episode der Lars Urheim, Jan Christian Vestre og Ida Pernille Hatlebrekke i studioe. Interessant samtale om sirkulærøkonomi i et systemperspektiv og om hvordan ledende møbelselskaper omstiller seg gjennom konkrete tiltak og strategier som setter produktene i et livsløpsperspektiv. Du får førstehånds informasjon om hvordan møbelselskapene Vestre og Ope bruker sirkulære prinsipper i alle steg av designprosessen og produserer kvalitetsprodukter til kunder verden over.
Sjekk podkasten her.
Dette nyhetsbrevet er (foreløpig ) et personlig eksperiment i regi av Anders Waage Nilsen, og formatet fortsatt under utvikling. Videresend det gjerne til en venn, eller kom med innspill til hvordan det kan bli bedre. Og for all del, bli abonnent!
Om du vil bidra med en kommentarartikkel er du velkommen til å ta kontakt. Sjekk også Facebook-gruppen om du er interessert i å diskutere temaer som sirkulær økonomi og industriell symbiose, eller dele lenker med andre sirkelhoder.