Hvordan måler vi sirkularitet?

Skal vi skape en sirkulær økonomi trenger vi å endre rammebetingelsene på flere fronter samtidig.

Ideen om en regenerativ økonomi uten avfall er en utopi. På samme som det klasseløse samfunn. Eller det perfekte marked. Eller nullutslippsamfunnet. Slike utopier er viktige, fordi de setter ideer i bevegelse. De er endestasjoner i i ulike fortellinger om veien til et bedre samfunn. De kan gi retning og legitimitet til politikk og strategi.

Samtidig kan de være farlige. Avstanden mellom nåsitusjonen og utopien er ofte stor. Det kan skape avmakt og frustrasjon. Det finnes ingen «revolusjon» som på et blunk kan skifte om på tunge industrielle og økonomiske strukturer. Ofte blir fortellingene for enkle. Veien til et mer sirkulært samfunn krever systematisk arbeid, på mange fronter, over lang tid. Enten man er en stat eller en bedrift kreves det en form for systematikk, en struktur av tellekanter som forteller oss at vi er på riktig kurs.

Denne systematikken mangler i dag. Delvis fordi sirkulærøkonomi er dårlig forstått. Delvis fordi sirkularitet er et nokså abstrakt, svakt definert og systemisk konsept - som tolkes og forstås på ulike måter. I det siste har jeg tenkt en del på disse driverne bak sirkulærøkonomien. Hva er de underliggende målene som trekker i retning sirkularitet, hva er de tilhørende måltallene?

Det som skal endres, må måles. For å skape politikk eller strategi for noe trenger vi noe som forteller oss at vi er på rett vei. Vi må sette merkelapper på de forbedringene vi vil skape, identifisere virkemidler, og hvem som har ansvaret. Samtidig vil det i enhver sirkelformet modell være mange avhengigheter: Det er for eksempel umulig å bygge lønnsom oppsirkulering uten at ting samles inn. Det er umulig å skalere innsamling uten at det finnes etterspørsel etter sekundære råvarer. Også videre. Det blir fort så systemisk at man blir svimmel.

Går det an å forenkle? Jeg prøvde meg på en modell der jeg definerer noen eksterne betingelsene som indirekte bidrar til det fenomenet som gjerne omtales som sirkularitet. Jeg tenkte meg det hele som en slags algoritme: For å øke sirkulariteten må man skape en endring til det bedre i et eller flere underliggende måltall. Et slikt rammeverk av veldefinerte indikatorer kan kanskje bringe oss i retning av sirkulærøkonomi, som jeg tenker på som en emergent tilstand. Lett inspirert av OKR-modellen til Google (“objectives and key results”) tegnet jeg opp denne modellen, :

De nummererte punktene er konkrete indikatorer som 1) kan forbedres og 2) er målbare. I midten av modellen er sirkularitet, et slags høynivå måltall. Dette tenker jeg er graden av verdiskapning i samfunnet som baserer seg på gjenbruk, ombruk og oppsirkulering av ressurser. Altså den delen av økonomien som ikke drives av jomfruelige innsatsfaktorer.

Bak hvert punkt har jeg tenkt at det befinner seg en definisjon, og et sett av underliggende delmål og måltall.

1. Returgrad 
Returgraden handler om hvor stor andel av materialene våre som tilbakeføres i systemet for å inngå i eksisterende eller potensielle sirkulære verdikjeder. Altså hvor mye av materialene som ikke går til deponering eller forbrenning. Det handler altså om et godt system for avfallshåndtering, med en sorteringsinfrastruktur som støtter prosessene lengre bak i verdikjeden. Panteordningen for flasker/bokser er et godt eksempel på et virkemiddel som har økt returgraden.

2. Omløpshastighet
Svært mange molekyler ligger lenge uproduktive, i deponier, lagerhaller og uteboder. Omløpshastighet handler om hvor effektivt vi klarer å få dem tilbake i produksjon. Særlig ressurser det er knapphet på, eksempelvis edelmetaller, er dette viktig. Her kan vi jobbe med å skape insentivsystemer og returprogrammer som gjør det mer lønnsomt å levere noe tilbake enn å ha det liggende. Mobilpant er et godt eksempel.

3. Materialkompleksitet
Så lenge produktene våre er utformet på en måte som gjør at de ikke lar seg gjennvinne, vil mesteparten gå til laveregrads gjennvinning. Materialkompleksitet handler om andelen av material som lar seg føre tilbake i loopen med samme (eller bedre) kvalitet. Målet er altså lavest mulig kompleksitet, høyest mulig renhet. Plastemballasje som er sammensatt av flere plasttyper eller ikke-gjennvinnbare kompositter øker kompleksiteten.

4. Foredlingsgrad
Her snakker vi om hvor høyt i verdipyramiden vi klarer å løfte materialressursene våre. Det man samler inn, kan behandles på ulike måter. Svært mye av det som kalles «gjennvinning» i statistikken er i praksis nedsirkulering. Det finnes stort potensiale for å ombruke materialene på samme nivå, eller til og med øke verdien gjennom raffinering - oppsirkulering.

5. Sekundærfortrinn
Sekundærfortrinn er et nytt ord, det beskriver hvor konkurransedyktig ombrukt/gjennvunnet materiale er, sammenliknet med jomfruelige/nye materialer. Dersom jomfruelig materiale billigere enn gjenvunnet materiale er sekundærfortrinnet negativt. Det er lite lønnsomt å benytte slike materialer, ergo er etterspørselen lav. Her snakker vi en kombinasjon av regulatoriske betingelser (eksempelvis skattlegging av jomfruelig material) og reduserte kostnader i produksjonsleddet.

6. Ressursproduktivitet
Ressursproduktivitet i denne sammenheng om hvor mye verdi vi skape per molekyl eller energienhet. Her kommer både forbedring og innovasjon inn i bildet, dette handler om både produktdesign, produksjonsprosessen og forretningsmodeller. Kan vi redusere mengden materialer som brukes? Kan vi bygge nye tjenestemodeller som gjør at flere forbrukere kan dele på produkter? Kan vi endre holdninger hos forbrukere som reduserer eller fjerner etterspørselen helt?

7. Transparens
Transparens handler om vår evne til å kalkulere fotavtrykket til et produkt eller en tjeneste gjennom hele verdikjeden. Altså snakker vi her om datagrunnlaget for livssyklus-beregninger. Dette måltallet tar hensyn til at et sluttprodukt alltid vil være summen av en haug med underliggende prosesser. Høy transparens gjør at fotavtrykket kan bli synlig for konsument. Om man vil styrke transparensen kan både dokumentasjonskrav og verdikjedeinitiativ være viktige virkemidler.

8. Produktlevetid
Produktlevetiden sier noe om hvor lenge molekylen skaper verdi før den går tilbake i loopen. I mange produktkategorier, både elektronikk, transportmidler og bygg, vil det være viktig å forlenge levetiden. Et næringsbygg har eksempelvis en snittlevetid på 58 år, hvis vi klarer å doble levetiden (enten på bygget selv eller materialene som brukes) vil vi i praksis halvere CO2-fotavtrykket. Her kommer vedlikehold, reparasjon og design inn i bildet. Et aktuelt virkemiddel kan være Right to repair, som i 2020 ble innført i Frankrike.

Fungerer denne modellen?
Vet ikke. Dette er bare et tankeeksperiment, som fortsatt er i tidlig fase. Jeg er en praktisk løsningsarkitekt, ikke samfunnsøkonom. Selv opplever jeg for egen del at kartet fungerer som et funksjonelt tankeverktøy for å nøste opp i sirkularitetsfloker og finne forbedringspunkter. Men kanskje det er noen andre som har forslag til hvordan modellen kan forbedres?

Anders

---

Anbefalt film: Noen ganger, uansett hva man jobber med, er det sunt å skifte perspektiv. Se verden fra en ny vinkel, med en annens blikk. Her om dagen kom jeg over filmen Human, fra 2015. En nydelig enkel film, om ekte mennesker fra ulike steder på kloden, om de ulike landskapene vi vandrer rundt i, om ulike perspektiver på arbeid, lykke, tilgivelse, forbruk og fattigdom. Den gir et nådeløst innblikk i hvor priveligerte liv vi nordmenn lever.

---

Anbefalt podcast: Mye av tekningen rundt sirkularitet i byggebransjen er definert av byggebransjen selv. I Alternativ Økonomi sin podkast har de møtt en annen stemme: Lars-Kristian Haugen fra Foreningen Minihus Lillehammer. De ønsker å bidra til å utvide mangfoldet av boligformer ved å lage et eksempelhus, eller en prototyp, av et minihus utelukkende laget av gjenbruksmaterialer. Materialene skal være kortreist, aller helst fra samme kommune. Bygget skal selv kunne være sammenleggbart og mulig å flytte, eller å omforme alt etter som behovene forandrer seg. Episoden finner du her

---

Dette nyhetsbrevet er (foreløpig) et personlig eksperiment i regi av Anders Waage Nilsen, og formatet fortsatt under utvikling. Videresend det gjerne til en venn, eller kom med innspill til hvordan det kan bli bedre. Og for all del, tegn deg som abonnent. Om du vil bidra med en kommentarartikkel er du velkommen til å ta kontakt. Sjekk også Facebook-gruppen om du er interessert i å diskutere temaer som sirkulær økonomi og industriell symbiose, eller dele lenker med andre sirkelhoder.